Blogginnlegg 3

        NYE MULIGHETER I NORSKUNDERVISNINGEN

I Kunnskapsløftet 2006 er digital kompetanse nevnt for første gang. http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/  De fem grunnleggende ferdigheter er nå endret til: skrive, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig og digital kompetanse.

Dette gir dagens norsklærer nye utfordringer.  Utviklingen har gått raskt. Fra å levere alt skriftlig på papir, leveres og gis oppgaver bl.a. på Fronter og ITs Learning. I klasserommet er den tradisjonelle tavla byttet ut med Smart-Board.

                                        Fra ark til nettbrett

På Musikkstudiet på Høgskolen i Vestfold i 2009 ble jeg  kjent med innleveringer på nett.  Det ga  noen utfordringer for voksne studenter, og lærere som ikke var så kjent med digitale verktøy. Men det geniale var jo at vi også kunne levere arrangeringsoppgaver som læreren kunne lytte til. Utviklingen har gitt oss mange nye muligheter. Vi kan sitte et annet sted i verden og ha kontakt med medstudenter, og foreta innleveringer, samarbeide osv.

 I Aftenposten 3 mars.2015, kunne vi lese for første gang at flertallet av leserne var digitale lesere.:
 http://www.aftenposten.no/kultur/Derfor-ser-Aftenpostens-sjefredaktor-lyst-pa-fremtiden-7923127.html  Vi er for fullt på vei inn i en digital tidsalder, noe som krever mer digitalt kompetente lærere.

                   Fra Web.1.0 -  Web.2.0-generasjon

 Voksne i dag kalles Web.1.0 generasjonen. Det er en benevnelse for generasjonen  på 1900-tallet som  f. eks. brukte ferdige oppslagsverk. De kunne lage personlige hjemmesider  og lese portaler. Forskjellen var at de ikke kunne kommunisere og dele noe, slik dagens generasjon kan på nettet. Generasjonen som vokser opp nå på 2000- tallet har PC og nettbruk som en mer og mer naturlig del av hverdagen. Vi kan kalle andre (2) generasjons nettbrukere for:  Web.2.0.

                         

  Sosiale medier- vår nye sosiale arena

 Mye av kommunikasjonen og informasjonen i dag foregår på sosiale medier. 
Facebook , Whatsapp , Twitter, Blogger og  Youtube er brukerstyrte medier hvor en kan publisere mye fra livet; formidle tanker, og kommentere fagartikler eller mindre seriøse innlegg.  Det kan ta sekunder før nyheter og publiserte ting er spredt over hele verden. 

 Hvordan kan vi hjelpe elevene å bruke nettet på en fornuftig måte? 

Det å ikke legge ut personlige opplysninger om seg selv, er viktig for elevene å bli informert om. Mobbing på nettet er også et tema som læreren bør ta opp.

 Det er viktig at elevene vet at de ikke kan legge alt mulig ut på facebook, fordi arbeidsgivere kan sjekke deg opp der før evt ansettelse.  Likeledes på Google og Youtube.  Vi har fått et samfunn hvor «storebror» ser deg, og dine digitale spor blir lagret. En side om god nettbruk er: http://www.nettvett.no/

Hva er pålitelig  kilde?

Wikipedia er et brukerstyrt oppslagsverk hvor alle kan  legge inn ny informasjon. Dette er det største oppslagsverket på verdensbasis, og ble etablert i 2001 av Jimmy Wales.( Hoem, Scwebs,Tekst2null,s.112). Her finner vi  informasjon om kjente  personer og steder etc.. Kildene er oppgitt, men det er ikke sikkert at det som står er faglig forsvarlig. Likevel; Wikipedia er kjent for å være et godt oppslagsverk, som blir mye brukt. 

 Kan vi forvente at elever på ungdomsskolen er kritiske til kilder? På videregående bør vi forvente dette. God grunnleggende opplæring er derfor viktig i skolen. Vil vise til gode oppgaver om f. eks. plagiering og rett kildebruk i Norskboka.no, s.66. (Leif Harboe). Her er det mange gode, nyttige tips til norsklæreren. Vil vise til eksempel fra egen undervisningshverdag, hvor elever kommer fra asylmottak, og ikke har hatt grunnleggende opplæring i digitale verktøy i sitt hjemland. Vi kan altså ikke forvente at alle skal kunne skrive i Word og Excel,  kunne redigere bilder, ha kunnskap om personvern, rettigheter og kildebruk etc.

 PLN - personlig lærende nettverk

Tidligere var lærerværelset stedet, der meninger ble utvekslet og nye ideer oppsto. I dagens PLN kan vi finne ressurser på digitale bokmerker, blogger, spotify, Itslearning osv. Vi kan samarbeide med, og møte nye kolleger på nettet. Vi kan tilføye og kommentere, og lagre ressurser i nettskyen. 

 Eksempel på to gode lærerblogger: https://www.bloglovin.com/blogs/lektor-aksnes-skoleblogg-3479336

http://ikt-diginalet.blogspot.no/

 En annen god blogg som gir mye kunnskap om digitale verktøy er Eva.0.2.. Vi ser jo at nettet er et genialt undervisningsverktøy, men utviklingen går raskt. Det som var «nytt» for et år siden, kan være «gammeldags» i dag. Det at læreren holder seg oppdatert, er derfor viktig. Vil igjen vise til bloggen Eva.0.2, der hun beskriver basisferdighetene en lærer bør kunne:

https://evabra.files.wordpress.com/2009/10/digital-kompetanse1.pdf

Er elevene så gode på digitale verktøy som vi tror? Eva viser også til et intervju med elever om bruk av digitale verktøy. Dette er interessant, da vi kanskje tror at de har mye kunnskap om digitale medier:                                                                          https://evabra.files.wordpress.com/2009/10/ikke-mye-digitale-innfc3b8dte.pdf    

 Dette intervjuet viser at elevene ikke er så «digitalt innfødte» som vi tror. De har store hull i sin digitale kunnskap. Er de mest vant til spill, og bruk av sosiale medier?

Jeg vil ta med et utdrag fra Evas blogg:

Dagens barn og unge vokser opp i et samfunn preget av en sterk og kontinuerlig strøm oppmerksomhet og læring. Elevene er ikke lengre bare forbrukere av medier, men har

helt andre forutsetninger for selv å uttrykke seg og nå ut til mange gjennom bruken av

sosiale medier på nettet. Brukervennlig informasjonsteknologi gjør det mulig for alle å

bidra til strømmen av nyheter og nyhetsdekning. Dagens lærerstudenter har gode

forutsetninger for å manøvrere i mediesamfunnet, men må tilegne seg kunnskap om

hvordan dette påvirker barn og unge og hvordan ny teknologi kan brukes i opplæringen.

Lærerutdanningsinstitusjonene må ta inn over seg den medie- og informasjonsteknologiske

utviklingen og bidra til studentenes forståelse og bruk av disse.

av informasjon og påvirkning. Skolen har sterk konkurranse om elevenes

                                                                                                      Blogginnlegg: Eva.2.0

                                 Literacy 

Digital kunnskap er derfor svært viktig i lese,- og skrive-opplæringen; også kalt literacy i Kunnskapsløftet 2006. Literacy er ikke bare tolkning av skrift, men også multimodale tekster. Multimodale tekster er sammensatt av lyd, bilde, bokstaver og figurer. Nettopp fordi mange av tekstene i dagens samfunn er sammensatte, må norsklæreren ha oversikt over de aller fleste sjangre og tekstformat som finnes. Det vil si at man fokuserer på sjangrer, strukturer og virkemidler i de digitale tekstene, slik at kompetansemålet i KL06 blir oppfylt. Sammensatte tekster kan bestå av foto, video, skrift og lenker til nettsteder(hypertektstualitet).

 Mange av disse arenaene er elevenes fritidstekster, og det er svært relevant å studere denne tekstverdenen i norskfaget. Et forslag til undervisningsopplegg er:

 -Elevene oppretter egen blogg for en forfatter eller en fiktiv person. Her lærer elevene mye om sammensatte tekster. (Viktig at det er undervisningsblogg, og ikke ligger åpent på nett).

- Et godt opplegg i nynorsk er at elevene skal skrive statusoppdateringer om f.eks. et dikt på nynorsk i en uke.

- De kan også opprette prosjektblogg, leseblogg (logg,dagbok) eller refleksjonsblogg, og respondere på hverandres tekster.

                                           Personlig vurdering

Personlig tenker jeg at mye av kommentarer etc. som ligger ute på nett, er lite gjennomtenkte, og kanskje språklige dårlige tekster. De har blitt skrevet to sekunder etter at en ytring er lagt ut på nett. Hva skjer med ungdommen hvis den gode skriftkulturen dør ut, og forkortelser og «slang-ord» overtar for norsk rettskriving?

 «Alle skriver feil», sier elvene som Eva intervjuet i bloggen.  Her mener jeg norsklæreren fortsatt har et stort ansvar. Det gode, gammeldagse brevet, med godt formulerte tanker  er også kanskje en verdi som burde ivaretas. Det å ha en god håndskrift er en verdi som ikke bør glemmes i vår digitale hverdag.

 Men vi skriver mailer, blogger og ytrer oss. Sammensatte tekster, og multimodalitet er kommet for å bli. Samtidig kan vi se en trend i dagens samfunn om å «gå tilbake til røttene». Det å leve i hamoni med naturen, være miljøbevisste og kanskje ikke være «pålogget» døgnet rundt er «in». Langsomhet, og gjenbruk kan være en  reaksjon på den raske  utviklingen i samfunnet i dag,  hvor PC og mobil må byttes ut annethvert år, ellers er man ikke trendy. Likevel: Det å skrive blogg har vært en spennende opplevelse for meg. Jeg vil anta at undervisningen også blir mer spennende for elevene når det de kan produsere kan bli publisert på nettet. Det fører til økt skjerping, og også innsyn i andres refleksjoner. Dette var noen av mine egne refleksjoner rundt nye perspektiver på norskfaget.

NYE PERSPEKTIVER