Har litteraturen nytteverdi
i dagens samfunn?
I boken "Litteraturens nytteverdi" problematiserer Skaftun litteraturundervisningens plass i norskfaget. Er klassikerne like aktuelle i dag ?
Skaftun sier at er kanskje på tide å innse at skjønnlitteraturen ikke er den viktigste del av vår kulturarv.
Lese og skriveopplæringen er ikke som den engang var; med kanoniserte klassiske verker som skulle leses, og diktanalyse etc. I Kunnskapsløftet 2006 blir det beskrevet hva elevene skal kunne etter at de har lært. De skal kunne reflektere over språk og innhold, og forstå sammenhenger mellom tekstkompetanse og samfunn.
I dagens flerkulturelle samfunn er det altså ikke en selvfølge at alle ser på Bjørnson og Vinje som sin kulturarv. Jeg ønsker å ta et eksempel fra egen skolehverdag, da vi skulle synge tradisjonelle norske barnesanger. Jeg spurte elevene om de kunne en norsk barnesang. Da fikk jeg til svar: "Jeg har vokst opp i Belgia, Nederland, Somalia , Korea osv ". «Vi kan andre barnesanger, men ikke norske…» Samfunnet er altså mer flerkulturelt nå.
Likevel: Folkeviser er noe av det mest stabile kunnskapsstoffet vi har i norskfaget, og elevene idag kan sammenligne med dagens sangtekster. Dette er forslag til metode for å styrke læringsprosessen. Mål er at elevene skal ved bruk av språket, i arbeid med egne og andres tekster innlemmes i norsk kultur og samfunn.
Literacy
Literacy er et et begrep for skrive- og leseopplæring.
Kunnskapsløftet 2006 fremhever at tekst er mer enn verbalspråkelige tekster. Tekst idag er sammensatt av film ,linker mellom dokumenter og musikk, blogger og bilder; altså multimodale tekster. Det handler mer om språkbeherskelse og språkbesvissthet i informasjonssamfunnet. http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=-1974299133
Penne fremholder at den gode leseropplevelsen starter før man begynner på skolen. Foreldre som leser høyt for barna, en taus kunnskap om bøker og lesing som verdifullt styrker skrive og leseopplæringen. "Samtidas elever må bli skriftkompetetente på en helt ny måte. De må forstå hvorfor og hvordan tekster fascinerer eller forfører oss"(s.29.)
Gode leseropplevelser
Skaftun fremhever at lesingen gjør oss involvert. Vi blir oppslukt av det vi leser, blir revet med og mister følelsen av tid og sted. Dette kan være en god oppfordring til å lese. Penne skriver det litt i andre ord:
"Litteraturen inviterer leseren inn i en annen verden, Ved litteraturens hjelp kan alle forlate sin egen kjente virkelighet og møte det ukjente. Leseren får inngang til verdener hun ellers aldri ville fått innblikk i. Det som her beskrives, er en ekstensiell «utferdstrang»- en bevegelse mot verden der ute, mot andre mennesker. Men litteraturlesingen har samtidig en motsatt bevegelse. Den retter seg innover mot leseren selv. En litterær tekst kan gjøre noe med leseren. Samtidig som leseren blir kjent med andre, blir hun mer kjent med seg selv. Iser kaller det «fordobling». Litteraturen formidler nemlig indirekte, ingenting blir sagt rett ut, det vises fram, og det er opp til leseren å ta stilling."
Iser 1989:28;Penne 2001
Et av hovedmålene i Kunnskapsløftet er identitet og toleranse. Dette burde bli godt ivaretatt både gjennom lesning av skjønnlitteratur, etter mitt syn. All litteratur er grunnlagt på tolkning, og et godt tolkningsfelleskap er viktig i skolen. En metode er at IRF- strukturen blir valgt. Klassen kan lese en skjønnlitterær tekst. Læreren følger opp med Follow-up-spørsmål. Dette styrker den faglige forståelsen.
DANNELSE I DAGENS SAMFUNN
Helt fra Platons tid (427-347 f. Kr.), blir dannelse omtalt. Utdannelsen på universitetet handlet om å gjøre mennesket til gode samfunnsborgere bl.a. gjennom estetiske verdier som språk, musikk og dans.. Man mente dette som er harmoniske verdier gjorde menneskene edle og gode.

Høflighet og gode manerer holder ikke i dag. Dannelse nå til dags dreier det seg mer om kompetanse, fremgangsmåter og praksiser. Det å «ha sin egen stemme», og delta i tekstkulturen er også sentralt. Dannelse handler om hva vi gjør, - men også om hvem vi e Her kan skjønnlitteraturen være et nyttig hjelpemiddel. Vi kan «forstå» livet, og oppleve mening, ved å lese en tekst som er gjenkjennbar til vårt eget liv. Å lese er å lære. Papirboken er heldigvis ikke død: http://www.aftenposten.no/kultur/Fem-grunner-til-at-ryktet-om-papirbokens-dod-er-betydelig-overdrevet-7884747.html
Validitet
De store endringene i norskfaget i dag, har endret kriteriene for vurdering. Validitet er vurderingens gyldighet; en presentasjon av det som skal vurderes. Forskning har vist at de fleste lærere (60%) setter samme karakter på lik oppgave( Fjørtoft, 2009). Sannsynligheten for variasjon er altså tilstede. De viktigste elementer i læring, er vanskelig å vurdere. Her er tolkningsfelleskap viktig: http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/rettferdig-vurdering/Tolkningsfellesskap/Tolkningsfellesskap/
METODER FOR Å STYRKE LÆRINGSPROSESSER:
- En metode er å bruke skjemaer for egenvurdering.
- En annen metode er å ha responsgrupper, slik at elevene kan sjekke validiteten i egne besvarelser. Det viser seg også at designet på oppgaven, har stor betydning for besvarelsen.
- Det er viktig at lærere gir klare rammer for oppgaven.
-En god metode for å heve skrivekulturen er også å vise frem det som er bra, f.eks. tidligere elev-presentasjoner. Det er viktig at læreren har god forståelse for det som skal vurderes, slik at validiteten på vurderingen blir så rettferdig som mulig. Tett samarbeid med eleven er også nyttig, slik at man oppfatter læring underveis, og ikke bare summativt.


EGEN VURDERING AV BLOGG:
Syntes det er interessant og meningsfullt å skrive blogginnlegg. Dette er omfattende temaer som gjør det vanskelig å fatte seg i korthet.
Selv skulle jeg gjerne stiftet bekjentskap med flere klassikere på skolen. I dag leser jeg bl.a. Ibsens samlede verk, og syntes det er en flott kulturarv som bør formidles videre. Midlertidig er jeg også enig med Brandes, som sier at ungdommen bør begynne med nålevende forfattere. Samtidslitteraturen og sakprosa er mer knyttet opp mot dagens virkelighet og Kunnskapsløftet 2006 ( Skaftun, s.7-8). Problematiseringen av litteraturens nytteverdi i dagens samfunn er et stort tema, som krever mer tid og ressurser enn det jeg har på denne bloggen.
Selv skulle jeg gjerne stiftet bekjentskap med flere klassikere på skolen. I dag leser jeg bl.a. Ibsens samlede verk, og syntes det er en flott kulturarv som bør formidles videre. Midlertidig er jeg også enig med Brandes, som sier at ungdommen bør begynne med nålevende forfattere. Samtidslitteraturen og sakprosa er mer knyttet opp mot dagens virkelighet og Kunnskapsløftet 2006 ( Skaftun, s.7-8). Problematiseringen av litteraturens nytteverdi i dagens samfunn er et stort tema, som krever mer tid og ressurser enn det jeg har på denne bloggen.
REFERANSER:
-Engelstad Arne, Fagbokforlaget 2000, Gjennom epokene med litteratur, bildekunst og musikk
-Fjørtoft Henning, Fagbokforlaget 2009, Effektiv planlegging og vurdering
-Fjørtoft Henning, Fagbokforlaget 2009, Effektiv planlegging og vurdering
-Penne Sylvi, Universitetsforlaget 2010, Litteratur og film
-Skaftun Atle, Fagbokforlaget 2009, Litteraturens nytteverdi
-Slemmen Trude, Gyldendal 2010, Vurdering for læring i klasserommet.
-Varkøy Øyvind, Gyldendal 2000, Hvorfor musikk?